En lærer så lenge man har elever

Jeg tenker litt på pensjonsalderen om dagen. Det er jo så mye snakk om framtidas pensjon, og mas om pensjonssparing, at jeg blir påvirket av det.

Slik jeg ser for meg framtida pr. i dag, er at jeg avslutter min lærergjerning ved fylte 62, hvis status på det tidspunktet tilsier det, og at AFP fortsatt finnes....Krysser fingrene for det!

Slik begynte noen refleksjoner om mitt lange lærerliv, det hender jo at jeg har noen tanker om det daglig også. Så fikk jeg den gode ideen at jeg ved hjelp av egen hjernekapasitet, skulle skrive ned alle navna på de elevene som har vært så "heldige" å ha meg som kontaktlærer. Ha-ha, nå ler dere godt dere som kjenner til min godt skjulte hukommelse;-) 

Jeg måtte spole tilbake(flott uttrykk for oss som vet hva båndopptaker og kassettspiller er) til 1983, da jeg ung og nyutdannet fikk min første lærerjobb på fådelt skole i egen hjemkommune på kysten i Trøndelag. Lykkelig uvitende var jeg da, om at det i framtida absolutt var mulig å presse flere enn 10 elever inn i en og samme klasse. På veien til 2017 har jeg lært utrolig mye, jeg lærer fortsatt av mine elever og kolleger hver dag, noe som er utrolig positivt, men til tider også litt slitsomt i min alder. Blir visst aldri utlært i denne jobben? 

Forhåpentligvis har noen av alle mine 219 kontaktelever, fordelt på 10 klasser og 4 skoler, også lært noe fornuftig å ta med seg videre i livet. Registrerer med glede at noen av dem har blitt lærere eller barnehagelærere, men har også sansen for mange andre varierte yrkesvalg! Og takk til eleven Gry, som heiet så mye på meg at jeg opprettet denne bloggen!  

I min intense "huske-navn-og-koble-til-riktig-klasse-og riktig-skole"- aktivitet har jeg lært litt om hvordan hjernen min fungerer. I flere dager tenkte jeg intenst på etternavnet til elev fra 1980/1990-tallet, som tilsynelatende var veldig langt unna. Så klarte jeg å resonnere meg fram til at det var et typisk Hurdalsk etternavn (uten at jeg har undervist der), og klarte å komme på det etter 2-3 lignende navneforsøk. Da ble jeg overbevist om at hjernen min er en sent-fungerende datamaskin, som faktisk har noe lagret på harddisken. Og jeg som trodde at jeg var så dårlig på pc generelt, og søking spesielt!! Snakk om fornyet selvtillit :-)

Et annet navn fra en helt annen klasse, kom plutselig uten forvarsel i Fjerdingby-rundkjøringa. Helt fantastisk!  Noen elever huskes fordi de gjorde seg bemerket ved morsomme kommentarer og/eller morsomme påfunn,. "Søkeordet" jeg brukte for å huske en elev var veldig sjenert og forsiktig, Jeg ble så glad da det "søkeordet" også fungerte. Min konklusjon er at alle elevene mine er spesielle på sin måte. 

Må likevel innrømme at intensjonen om å klare alle 219 elevene på husk, ikke slo til, og jeg måtte da søke hjelp hos Facebook, Opplysningen 1881 og Google Maps. Takk for at dere finnes!

 All denne hjernevirksomheten har resultert i lite lesing de siste dagene, men jeg er da i gang med "Tjenerinnens beretning" av Margareth Atwood på papir og "Guden" av Jærgen Jæger på e-bok. Begge virker lovende....Gleder meg til fortsettelsen, husk aldri "endagutenlesing"!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

endagutenlesing

endagutenlesing

58, Skedsmo

Kategorier

Arkiv

hits